Fire Lyn Ski-løpere deltok i helgen i turrennet Marxa Beret i 1800-meters høyde i den spanske delen av Pyreneene. Bestemann av våre i det forrykende snøværet, ble Thorodd Bakken på annen plass.
 

Thorodd på pallen med feit premiesjekk!

Merk dere navnet, Marxa Beret. Om ikke mange har hørt om det til nå, vil denne anonymiteten trolig ikke vare lenge. I motsetning til en annen marsj langt syd, nemlig Marcialonga, er det her ikke snakk om å gå i en TV-overført kø med tusener av nordmenn langs veien i en norditaliensk dal. Med Marxa Beret snakker vi om et løp som virkelig finner sted i Sør-Europas høyfjell. I fjor deltok det bare fem nordmenn, mens dette i år var økt til 22. Lyn Ski-delegasjonen, som vi vel nesten må kalle det, tilhørte gruppen som var spesialinvitert av den norske ambassaden i Madrid. Dette trolig som ledd i å styrke de norsk-spanske forbindelsene. Ambassaden hadde for øvrig sørget for et utmerket opplegg for oss rundt rennet. Våre beste kunne derfor konsentrere seg om å perfeksjonere skiene med medbrakte råvarer.

Marxa Beret finner sted i 1850 meters høyde i Val d’Aran-området i Nord-Spania. Dette området i Pyreneene vender mot Frankrike og var lenge ganske utilgjengelig fra den spanske siden. Dette er en viktig grunn til at de har beholdt sitt eget språk, Aranese, som egentlig er en dialekt av Occitan, et språk som faktisk strekker seg fra Spania gjennom Sør-Frankrike og til Nord-Italia. Hjemmesiden til turrennet gir et innblikk i spanske språk- og kulturforhold. Utenom spansk, franks og engelsk foreligger den på fire språk; katalansk, baskisk, kasteallansk og aranesisk.

Rennets plassering gjør det selvsagt ekstremt værutsatt. Hadde det vært planlagt til dagen før, hadde det garantert blitt avlyst. Da var det 15-16 kuldegrader og til tider svært kraftig vind. Vi ble da frarådet å reise opp på fjellet. Da renndagen opprant, hadde temperaturen steget til minus 10, og vinden løyet. I stedet fikk vi et kraftig snøvær som gjorde at sporene (og løypa) etter hvert var vanskelig å se. Arrangørene bestemte seg derfor kort før rennet for å legge om traseen slik at det ble to runder på ca 20 km i stedet for en på 42 km. Lyn Skiløperne lot seg imidlertid ikke skremme verken av utfordrende vær eller fjellvante katalanere, baskere eller aranesere. Heller ikke at vi aldri visste riktig hvor langt det var til mål. Thorodd Bakken la seg uredd helt i tetfeltet, en posisjon han beholdt helt til sluttspurten, hvor han bare måtte se seg slått av en spanjol. Ola Bjerke gikk også friskt inn til en 7.plass, mens Håkon Høst litt lengre bak i snødrevet kavet seg inn til en 16. plass, og Mathys Truyen gikk inn til en fin 46. plass. Lyn Ski ser således ut til å ha vært beste lag, foran det spanske fjellpolitiet, Montana Guardia Civil. I tillegg til spanske og da selvsagt norske løpere, var Frankrike, Andorra, Katalonia og Baskerland representert blant de beste.

Hvor gode de beste konkurrentene våre var, er ikke så lett å fastslå ut fra resultatlisten. Men løpet er faktisk en del av skicup’en Euroloppet, og en løper ble presentert som tidligere deltaker i Tour de Ski og World Cup, og en annen som medlem av det spanske landslaget. Om ikke bredden var den største, var de beste absolutt habile løpere. Og hvis noen lurer; vi så – kanskje heldigvis - ingenting til Johann Mühlegg.

Lyn Ski ble representert av Håkon, Thorodd, Ola og Mathys

/håkon h